Jeg har fått en del henvendelser om mine erfaringer som samtalepartner.

Hva er det egentlig som skjer i møte med meg? Hva gjør jeg? Hvilke mønstre går igjen? Hva virker? Her vil jeg skrive kort om mine erfaringer som terapeut, coach, veileder og konsulent med ulike tema-innspill.

Du er hjertelig velkommen til å kommentere eller til å stille spørsmål.

Å bli en bedre samtalepartner

“Nå skal du høre hvilken knipe jeg er i” eller “hva skal jeg gjøre i denne situasjonen?” Denne type henvendelser gjør at jeg raskt kommer i kontakt med mitt ønske om å hjelpe. Jeg kjenner at jeg blir alvorlig og at personen trenger gode løsninger fra meg. Men er det egentlig det beste akkurat nå?

En slik situasjon er jeg ofte i når jeg snakker med mine klienter eller kunder. Det er lett å tolke at personen trenger mitt råd. Om rådene ikke passer hører jeg: ”Ja, det høres lurt ut, men…..”, eller, ”akkurat det har jeg allerede prøvd”, eller ”nei, det tør jeg ikke fordi…..”. Som terapeut, veileder og konsulent er dette kjent stoff. Jeg vet at for tidlige råd kan stoppe tenkeprosessen hos den andre istedenfor å stimulere til den. Hva vil hjelpe i stedet?

Hva hjelper?

Det første som hjelper er at jeg temmer min egen hjelpetrang og trekker pusten. Jeg vet godt at min samtalepartner egentlig ikke ønsker konkrete råd. Det gir ofte vedkommende en opplevelse av å ikke mestre selv. En følelse av at dette problemet er så simpelt at “vips – her er løsningen”. Man kan tenke at en trenger raske råd og kanskje uttrykke behov for det, men rådene blir avvist. En trenger heller ikke mine lignende erfaringer, de trenger min oppmerksomhet.

Det andre jeg erfarer er at mitt eget kroppspråk er vesentlig. Jeg ønsker å signalisere aktiv tilstedeværelse. Den andre skal føle seg sett og hørt. Rent praktisk kan det være at jeg sitter rolig, puster jevnt og ser på personen.

Det er en kunst å ikke gi råd for tidlig. Prøv det – og opplev at du blir en bedre samtalepartner.

Vedkommende henvender seg til meg med en krukke full av sine frustrasjoner – hør på meg. Gjennom å sette ord på egne tanker letter ofte trykket og gir tilgang til nye momenter og nyanser. Ikke sjelden ser jeg at den andre blir drømmende i blikket og får et smil rundt munnen og sier: ”Nå er jeg på sporet av noe”, eller ”jeg kjenner at energien kommer når jeg ….”. Det er gjennom å lytte og å spørre at slike gode prosesser kan dyrkes frem.

Få med deg nytt fra Sunn Ledelse, følg oss på Facebook!